Olav Løkvik
Fagutvikler SEPREP TU, høyskolelektor VID
olav.lokvik@vid.no
Siden SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram ble virksomhetsoverdratt fra Stiftelsen SEPREP til VID vitenskapelige høgskole januar 2019, har vi trofast holdt sammen i tradisjonen med én årlig veileder- og fagsamling. Tidligere på 2000-tallet så vi oss tjent med å holde en egen todagers veiledersamling pluss en todagers SEPREP faglig landssamling, årlig. Trangere budsjetter og et lavere antall SEPREP TU kull gjorde at vi for noen år siden slo sammen de to årlige samlingene til én felles landssamling: Dag 1 skal inspirere til refleksjon rundt veiledningsfaglige spørsmål. Dag 2 inneholder vanligvis forelesninger som berører fagfeltet alvorlig psykisk lidelse og ROP-lidelse sett i lys av biopsykososiale tilnærminger. «Innenfra»- og brukerperspektiv samt relasjonens betydning for bedring er uansett de to grunnleggende søylene i SEPREP sitt fundament.
Studieleder Anne Cathrine Holm Furuheim og Erlend R. Maagerø-Bangstad fra VID/SEPREP TU åpnet samlingen etter felles lunsj på Scandic Hotel Vulcan. Gunnar Brox Haugen daglig leder i Stiftelsen SEPREP introduserte dikteren Steinar Opstad. Opstad har blant annet selv latt seg inspirere av diktere som Gunvor Hofmo. Du finner mer omtale om hans diktning i dette nummeret av Dialog.
Forelesningene Dag 1 åpnet for poesi og kreativ skriving som inngang til erfaringen
Arrangementskomiteen for samlingen besto i år av Hans Marius Solevåg, Wenche Løyning, Trond N Bjerke, Erlend R. M-Bangstad, Anne Ek og Gunnar B. Haugen. De hadde laget et program som skulle ha diktning og skriving som metode og tilnærming til refleksjon, som er sentralt begrep i veiledning og faglig essayform. Essaysjangeren er det Dag Erik Hagerup som har innført og utviklet i eksamen SEPREP TU gjennom de siste årene.
Oddgeir Synnes holdt neste forelesning: Erfaringer fra skrivekurs med brukere.
Han er leder for Senter for diakoni og profesjonell praksis og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo og førsteamanuensis II ved Høgskolen i Molde. Han er filolog og har lenge arbeidet med narrative perspektiv innen eldreomsorg og palliativ omsorg. Doktorgraden hans (2012) var en analyse av palliative pasienter sine fortellinger som narrative identitetskonstruksjoner. Han samarbeidet i flere år med filosofen Tore Frost, en av våre venner i SEPREP. De var begge i redaksjonen for tidsskriftet Omsorg.
Dette ble en spennende og fortettet forelesning om kreativ skriving som en behandlingsform, eller kanskje som et alternativ eller supplement til annen behandling ved helsetruende problemer? Synnes siterte Ann Jurecic fra boka Illness as Narrative (2012) (oversatt fra eng.): «..hvis legekontor og sykehus ikke kan fungere som rom hvor personlig mening og forståelse kan utvikles, da må eksistensielle spørsmål rundt menneskelig sårbarhet og betydning stilles spørsmål om, og besvares andre steder». Videre lar Synnes Paul Ricoeur (2008: 270-271) stille et spørsmål om poesiens vesen og mulige funksjon:
“Is it not the function of poetry to establish another world – another world that corresponds to other possibilities of existence, to possibilities that would be most deeply our own?”.
Forskningsinteressen til Synnes har ført ham til feltarbeid blant unge mennesker med psykoselidelser under innleggelse i sykehus. Her gjengis et kvalitativt utsagn om utbyttet fra å delta i skrivegruppe:
«Det har vært som et fristed da. Jeg har følt meg fri og følt meg mer som en ordentlig person. Jeg har ikke engang tenkt på at jeg har vært pasient her, mens vi har hatt disse møtene. Og det tenker jeg med en gang jeg går ut den døren der liksom. Så det har vært veldig fint ass».
Plenum: Innspill fra og erfaringsutveksling mellom veilederne i SEPREP TU
Konsekvensen av å «komprimere» de to tidligere nevnte årlige samlingene i SEPREP til én samling, er at det har blitt knappere tid for veiledere fra SEPREP TU programmer til å dele egne erfaringer fra veiledningsrommene. Det har gitt mindre tid til smågruppearbeid og plenumsdiskusjoner. For oss ansatte og for studentene i SEPREP TU/VID er det av avgjørende betydning at alle læringsaktiviteter i programmet henger sammen. Det er ikke grunnløst at programmet inneholder åtti timer veiledning gjennom de to studieårene. Ikke femti eller seksti timer, men åtti timer. Det er den optimale tiden det tar for å være i gode, integrerende læringsprosesser over tid: Ikke minst for å kunne være i en langvarig prosess med sine egne reaksjoner, følelser, tanker og verdier i møte med sårbare mennesker og familiene. Forøvrig skårer alltid faglig veiledning høyest ved studentenes evalueringer over læringsaktivitetene.
Dag Erik Hagerup, Hans Marius Solevåg og Olav Løkvik innledet til smågruppe- og plenumsarbeid begge dager. Veiledere fra programmene i Finnmark (Alta), Tromsø, Lofoten (Vestvågøy), Bergen (Kronstad DPS), Skien, Vestfold og Kristiansand var samlet. Trondheim og Stavanger starter nye program januar 2026. Vi ønsker veilederne derifra velkomne ved neste SEPREP Landssamling 2026.
I min egen veiledningspraksis, i terapi, eller i livet ellers forsøker jeg å pålegge meg selv kravet til «å møte det som er». Det betyr for meg å forsøke og legge til side mine egne forforståelser, hypoteser og planer for hva som viktigst eller mest hensiktsmessig akkurat nå. Det betyr å høre ut hva den/de andre har på hjertet, ta det inn, lytte innover og utover, bekrefte og anerkjenne den/de andres opplevelser og synspunkter.
Tjuefire veiledere og én metaveileder deltok i forsamlingen sammen med lokale koordinatorer, ledere og ansatte i SEPREP TU/VID og i Stiftelsen SEPREP. Veilederne i de lokale programmene er håndplukkete klinikere med erfaring fra gruppeveiledning. I presentasjonsrunden Dag 1 kom det opp mange interessante erfaringer og synspunkter fra veiledningsarbeidet. Utsagnene vitner om sterkt engasjement for praksis og for studentene: Det å bidra til faglig utvikling og det å gi mot og styrke til å «stå i trykket». Det å være en katalysator og være en som kan bidra til integrering av praksis og teori gjennom refleksjon ses som viktige veilederegenskaper. Hjelp til å sette ord på tenkning og handling i egen praksis, den såkalte «tause kunnskapen» ble nevnt.
Andre veiledere nevnte behov for å delta i de lokale undervisningssamlingene. Det ville vært ønskelig med tanke på at veilederne skal ha god kunnskap om det enkelte emne som studiet inneholder. Noen veiledere har anledning til å delta i undervisningen i de lokale programmene, mens andre ikke har kapasitet eller mulighet til å bruke inntil hundre ekstra timer i løpet av to år på undervisningsdager sammen med studentene.
Utvikling av lokale, funksjonelle tjenestenettverk har vært et uttalt mål for SEPREP TU siden begynnelsen av 2000-tallet. Det skjer faktisk, hvilket både veiledernes utsagn vitner om, og hvilket studentene selv hevder oppstår i løpet av studietiden. Deltakelse i felles undervisning og i veiledningsgrupper virker utviklende for fagpersonlige relasjoner, og det virker på flere nivåer. Det fremmer reelle framtidige samarbeid mellom aktører fra ulike etater. Til syvende og sist kommer det til nytte for den enkelte pasient, bruker og familie i et tenkt helhetlig tjenestenettverk.
Noen veiledere synes å merke «systemtretthet» blant studentene. Her kan det bety opplevelsen av å ikke kjenne makt og innflytelse nok til å påvirke eller utvikle egne praksiser. Muligvis handler dette om at dagens systemer bare er «lagt opp sånn». Fagutvikling og praksisforbedringer er avhengige av skjønn og handlingsrom innenfor «systemene». Når vil det igjen bli mulig for fagutøvere innen psykisk helse- og rustjenester å arbeide mer relasjon- og personorientert og være mindre tynget av kravene til sparing, måling, standardisering og effektivitet? Jeg bare spør..
Forslag om å etablere et digitalt Veiledningsfaglig Forum ble bifalt som en god mulighet både blant veilederne og veiledningsansvarlige i SEPREP TU/VID.
Dag 2 i SEPREP Landssamlingen
Dag Erik Hagerup, Hans Marius Solevåg og Olav Løkvik fortsatte med veiledningsfaglige spørsmål og erfaringer på morgenkvisten etter en hyggelig fellesmiddag kvelden i forveien. I etterkant har vi bedt deltakerne om en evaluering av innholdet i dagene for hjelp til planlegging av neste års landssamling.
Erlend R. M-Bangstad, programkoordinator SEPREP TU, holdt dagens første forelesning om Forebygging av vold og tvang med fokus på kunnskapsbaserte forebyggende relasjonelle og samarbeidsbaserte tilnærminger. Forelesningen var basert på hans PhD-arbeid (2022).
Makt-Trussel-Mening-Rammeverket
Taran Buran Nærdal er barne- og ungdomspsykiater i Sykehuset i Vestfold. Hun arbeider med barn, unge og familiene deres. I forelesningen viste hun hvordan Makt-trussel-mening-rammeverket kan åpne for muligheter til større forståelse mellom pasient og hjelper. (Se også: Boyle, M & Johnstone, L. (2024). En enkel innføring i Makt-Trussel-Mening-Rammeverket – Et alternativ til psykiatrisk diagnostikk. Fagbokforlaget). Nærdal er medlem i styret for Stiftelsen SEPREP.
Et alternativ til psykiatrisk diagnostikk? Det er undertittelen i de britiske psykologene Boyle og Johnstone sin bok om Makt-Trussel-Mening-Rammeverket (MTMR). Norsk oversettelse er gjort av psykiateren Trond F. Aarre.
Det er kjent for oss at gjennom den biomedisinske modellen ser diagnostikere utelukkende etter symptomer og sykdom. Gjør vi utelukkende det, neglisjerer vi erfaringene fra «det levde livet»; traumefortellingene og tapene. I tillegg mister vi blikket på hovedpersonen og familien sine ressurser, interesser, verdier etc. MTMR kan være et alternativ til psykiatrisk diagnostikk. Uansett så burde vi trene opp alle diagnostikere til å supplere sin egen forståelse av pasienten og familien ved å benytte tilnærmingen som MTMR gir. Nærdal nevnte, at i hennes arbeidsteam er ideologien bak modellen integrert slik at teamet arbeider i et faglig miljø hvor det er naturlig å drøfte pasienten og familien sine bakgrunner og fortellinger. Det vil ikke bare gi hjelperen en merforståelse å vite om betydningsfulle hendelser og kanskje ubevisste mønstre som familien følger. Det vil også kunne styrke pasienten og familien, i det å forstå seg selv og hverandre bedre. Slik Nærdal presenterte MTMR for oss denne dagen, oppfattet jeg en dyp respekt og undring som hun er villig til å møte pasienten og familien med. Vår forståelse og vår nysgjerrighet betyr noe; hevdet hun. Videre forklarte hun hvorfor vi trenger å erkjenne at, menneskers uttrykksmåter representerer livets belastninger og kontekst. Bak all adferd og smerteuttrykk ligger følelser. Disse følelsene er viktige å forstå – og tåle – i lys av livskonteksten dette mennesket er vokst opp i. Nærdal erfarer gjennom sin egen praksis; at hvis vi (hjelperen, pasienten, familien) forstår dette sammen, er det lettere å finne funksjonelle hjelpetiltak. La meg få leve i den troen at MTMR, som en personorientert modell og holdning, blir innlemmet som obligatorisk emne i opplæringen av medisinere/diagnostikere, og i helse- og sosiafaglutdanningene for øvrig.
Anne Ek og Gunnar Brox Haugen «trapper ned» i Stiftelsen SEPREP
Mange handlingssterke, kloke og kyndige fagfolk og mange med stort humanistisk engasjement for mennesker med alvorlige psykiske problemer, har satt sine preg på Stiftelsen SEPREP og SEPREP TU gjennom de siste 25-35 årene. Haugen har vært daglig leder i stiftelsen siden 2002. Ek har vært fagutvikler siden 2000 og redaktør for fagbulletinen Dialog de sist 17 årene. De har begge vært ansatt i en mindre stilling i Stiftelsen SEPREP siden de gikk av med pensjon fra SEPREP TU/VID for noen år siden. De har imidlertid lovet å fortsette og bidra til redaksjonen i Dialog og fortsette å være SEPREP-venner. Jeg synes det er vemodig, men dette er den fellesmenneskelige erfaringen, at livet består av faser og overganger, avslutninger, for så å orientere oss mot nye horisonter. Her synes jeg ett par av Olav H Hauge sine evig aktuelle tekstlinjer passer: Det er den draumen me ber på, at noko vedunderleg skal skje… – … at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg med ikkje har visst um.
Ynskje for framtida
Lat oss vona at blant dei cirka tre hundre studentane som gjeng på SEPREP TU no, og blant dei fire-og-eit-halvt-tusen som har teke SEPREP TU tidlegare, så lyt det finnast fleire unge idealistiske praktikarar med tilstrekkjeleg akademisk bakgrunn, som kan ta over etter oss meir «alderstegne». Vi lyt minna dei undervegs om dei grunnleggjande fagtradisjonane og dei humanistiske verdiane. Dei treng gamlingane si hjelp til å navigera og til å finna sine eigne handlingsrom i ein ørken av New Public Management og i ein sterkare biomedisinsk orientert psykiatri.
Ref. Olav Løkvik, fagutvikler SEPREP TU/høgskolelektor VID