Bokomtale: Stemmer – leve med, ikke mot

Vår huspoet gjennom mange år, Esben B-J Jaer har mye å skrive om. Det sier han også selv i sin nye bok Stemmer – leve med, ikke mot. Fra tidligere har han flere bokutgivelser. Englehierarkiet (revidert utgave, Hertevig 2000) var banebrytende i fagfeltet, og bidro til en solid omdreining i forståelsen av hvordan det kan oppleves å leve med psykose. Den ble fulgt opp av En stemme for mye (Hertevig 20024). Her blandes smertefulle erfaringer med humor og kreativt overskudd, og boka var til stor hjelp for de av oss som forsøkte å hjelpe stemmehørere med å få kontroll over stemmene sine. Boka var til hjelp for stemmehørere selv også, vil jeg tro. Så har det vært flere diktsamlinger fra Esbens hånd, seinest Siste opprop som er omtalt i Dialog nr. 1 2025.

Denne siste utgivelsen, Stemmer – leve med, ikke mot, er en slags revy over Esbens liv, og som han selv sier 55 år hvorav 36 med selskap av stemmer, kontinuerlig. Vi får innblikk i et liv fullt av angst og smerte, men også lekenhet og galgenhumor. Han hopper litt i kronologien, uten at det forstyrrer. Her er levende beskrivelser av alt fra livet i militæret med ulmende angst og hodepine, via en reise til India med psykotisk gjennombrudd (i etterpåklokskapens klare lys kanskje ikke den smarteste turen), til innleggelser og  angstanfall på hytta i familie og gode venners lag. Selv bet jeg meg spesielt merke i denne såre hytteepisoden fordi den var en nesten eksakt beskrivelse av en episode fra mitt eget liv, fra barnets ståsted: Det er sommer og sol, onkel kommer og besøker oss på hytta, det er latter og god stemning –  helt til det snur. Skyggene senker seg og onkel drar av gårde i den grønne folkevogna si.

Esben er også innom sin virksomhet som erfaringsformidler og foreleser, i flere tilfeller sammen med sin ekskone Ellen. Ingen som har opplevd foredraget de holdt sammen, basert på dere felles bok To psyke og en kjærlighet, vil noensinne glemme det. I det hele tatt har han fått stor anerkjennelse for sin virksomhet som erfaringsformidler og en god målbærer for innenfraperspektivet. Vi forstår at det er svært meningsfullt og motiverende for ham å kunne bety noe for andre. Esben har da også mottatt flere priser for åpenheten og antistigma-arbeidet sitt.

Poeten er fortsatt virksom, og vi finner dikt og strofer gjennom hele boka. Diktene er gjennomgående håpefulle.  Esben skriver selv på et tidspunkt at angsten er blitt roligere, og stemmene mindre hissige. «Alt har en mening. Jeg gleder meg til ting. Som å forfatte et manus.»

Oppi all smerte og angst er denne boka er et solstreif, vel blåst! Og vi ønsker Esben lykke til med å forfatte flere manus.