Vi behandler psykosen – men vi trenger mer fokus på negative symptomer også

Når schizofreni og psykose omtales i offentligheten, handler det ofte om hallusinasjoner, vrangforestillinger og dramatiske psykiske sammenbrudd. Dette er de såkalte positive symptomene – symptomer som «legges til» virkelighetsopplevelsen.

Det er også disse symptomene psykiatrien historisk har hatt størst fokus på. Men stadig mer forskning peker på et viktig spørsmål: Har vi oversett de symptomene som i størst grad påvirker menneskers livskvalitet og fungering? Psykiater Randi Rosenqvist har løftet nettopp denne problemstillingen: at psykosebehandling ofte blir for opptatt av positive symptomer, mens negative symptomer og funksjonssvikt får for lite oppmerksomhet.

Negative symptomer kan innebære sosial tilbaketrekning, redusert motivasjon, emosjonell avflatning, initiativsvikt og tap av interesse og glede. Dette er ikke nødvendigvis de mest synlige symptomene, men for mange er de de mest belastende over tid. Forskningen støtter dette tydelig. En omfattende oversiktsartikkel publisert i Nature Reviews Psychology i 2022 beskriver hvordan negative symptomer er sterkt knyttet til dårligere funksjon, redusert livskvalitet og svakere langtidsutfall hos personer med schizofreni (Chan et al., 2022). 

Forskerne peker samtidig på at negative symptomer lenge har fått mindre oppmerksomhet enn positive symptomer, blant annet fordi de er vanskeligere å måle og behandle. Dette er ikke ny innsikt. Allerede på 1990-tallet viste Eaton og kolleger (1995) i JAMA Psychiatry, at negative symptomer ofte er mer stabile over tid og sterkere knyttet til varig funksjonssvikt enn positive symptomer alene.

En nyere gjennomgang publisert i The British Journal of Psychiatry argumenterer for at kliniske studier historisk har vært for opptatt av positive symptomer, og at negative symptomer derfor er blitt underprioritert både i forskning og behandling (van der Meer et al., 2021).Samtidig viser forskning at moderne antipsykotiske medisiner hovedsakelig virker mot positive symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger, mens negative symptomer ofte vedvarer selv når den akutte psykosen er redusert (Correll & Schooler, 2020).

Jeg skriver ikke dette kun som fagperson, men også ut fra erfaring. Jeg begynte å arbeide i lavterskel psykisk helsearbeid som ufaglært og har senere utdannet meg videre til fagperson. Gjennom årene har jeg møtt mange mennesker med psykoseerfaringer, og noe av det tydeligste jeg har sett, er hvor avgjørende relasjon og allianse er i arbeidet på psykosefeltet.

Et menneske kan være «stabilisert» i journalsystemet og samtidig streve med å fungere sosialt, opprettholde relasjoner eller finne mening i hverdagen. Likevel er det fortsatt de mest dramatiske symptomene som dominerer både mediedekning, diagnostikk og behandling. Det er forståelig. Positive symptomer er synlige, akutte og ofte skremmende. De utløser innleggelse, farevurderinger og medikamentell behandling. Problemet oppstår når behandlingen stopper der. Da risikerer vi å overse mennesket bak diagnosen. Vi trenger derfor en bredere forståelse av psykose og schizofreni. Vi må spørre mindre om symptomene er synlige, og mer om hvordan mennesket faktisk fungerer. Kan personen delta i samfunnet? Oppleve tilhørighet? Ha relasjoner? Kjenne motivasjon? Oppleve mening? Dette krever tid, relasjoner og helhetlig behandling. Det krever at vi ser på traumer, ensomhet, rus, livshistorie og sosiale belastninger – ikke bare symptomskår og diagnosemanualer.

Mennesker åpner seg sjelden gjennom symptomkartlegging alene. De åpner seg når de føler seg trygge, forstått og møtt som mennesker – ikke bare som diagnoser. Jeg har møtt mennesker som fortsatt hørte stemmer, men som fungerte godt fordi de hadde støtte, relasjoner og mening i livet. Jeg har også møtt mennesker som var «symptomfrie» på papiret, men som samtidig var ensomme, apatiske og ute av stand til å leve det livet de ønsket.

I en tid der psykisk helsevern preges av tidspress, standardisering og korte behandlingsforløp, er det viktigere enn noen gang å løfte fram betydningen av relasjon, funksjon og menneskelig forståelse i psykosearbeid. Hvis målet med psykiatrien bare blir å redusere psykose, risikerer vi å overse det viktigste spørsmålet av alle: Hvordan hjelper vi mennesker tilbake til et liv som oppleves levelig?

Referanser

Chan RCK, Wang Y, Lui SSY m.fl. (2022). Theories and models of
negative symptoms in schizophrenia and clinical implications. Nature Reviews Psychology.

Correll CU, Schooler NR. (2020). Negative symptoms in schizophrenia: a review and clinical guide for recognition, assessment, and treatment. Neuropsychiatric Disease and Treatment.

Eaton WW m.fl. (1995). Structure and course of positive and negative symptoms in schizophrenia. JAMA Psychiatry.

van der Meer L, Kaiser S, Castelein S m.fl. (2021). Negative symptoms in schizophrenia: reconsidering evidence and focus in clinical trials. British Journal of Psychiatry.