CAMERA OBSCURA: om å male seg tilbake i lyset

Hvem er jeg, lurer du kanskje på?

Kanskje leste du om meg i Nordlys på Verdensdagen for psykisk helse i fjor. Der fortalte jeg om hvorfor jeg fikk min første psykose.

Å stå i rampelyset er ikke helt meg, men jeg har noe jeg vil få frem: Det å ta penselen fatt kan hjelpe på den mentale helsen. Det trenger ikke bli noe fint – det handler om å male det ut og gi det som er på papiret omsorg.

Tittelen på utstillingen, Camera obscura, viser til det mørke rommet der virkeligheten vrengte seg for meg for tredje gang. Det var som en drøm i våken tilstand. Jeg hadde en episode med det legene kalte for psykose å bearbeide. Et samlebegrep for så mangt. Jeg hadde viljen til å jobbe grundig etter akuttfasen og på en annen måte enn før: Kjenne på kroppen, sette grenser, få ro og male. Jeg vil ikke ha en episode fire!

De bildene jeg bare måtte male ut, får rom i denne utstillingen. Helingsprosessen krevde å gå hele veien – fra indre forestillinger og møtet med helsevesenet, til tilfriskning og videre utvikling. Ved å dele min erfaring ønsker jeg å bidra til å bryte ned stigma og tabu. Det skremmende bildet mediene ofte viser, gjorde at jeg kjente på en skam over merkelappen diagnosen ga meg, selv om den var usynlig. Og så ble jeg sint. Det burde ikke være nødvendig å føle på skam i tillegg til å slite psykisk, og det sinnet ble en drivkraft for å gjennomføre dette prosjektet.

At akkurat disse bildene er utstilt på SevenDesign Atelier i hele mars, er takket være tilfeldigheter og kunstgruppa ved Aktivitetshuset Gnist. Uten dette kommunale tilbudet hadde det ikke engang blitt noen bilder å se på. Da kunstgruppa planla å ha utstilling begynte jeg å male på store lerret. Interessen de andre viste for min symbolverden, lærte meg at maleriene gir mulighet til å tilnærme seg temaet uten fordommer. Plutselig er det mulig å prate om en tilstand som er så vanskelig å forstå.

Jeg føler stor glede over det som skjer i livet mitt akkurat nå, og er takknemlig for plassen hos SevenDesign Atelier. Jeg håper utstillingen kan bidra til samtaler om hvordan det å male ut sine indre bilder kan bidra til bedre psykisk helse – og gjøre det litt lysere rundt oss.