Mellom omsorg og tvang: refleksjoner fra et møte med Jens 

Jeg står utenfor døren hans og har akkurat banket på. Jeg har allerede vært hos han flere ganger tidligere i dag med samme formål og kjenner en lettelse for at dette er siste gang for i dag. Samtidig kjenner jeg et ubehag i kroppen idet jeg legger hånden på dørhåndtaket og går inn.  Rommet er mørkt. Han ligger i sengen. Øynene er vidåpne, redde, og blikket flakker urolig.