Skrevet av Karin B. Flage
Tore var et par år yngre enn Bob Dylan. Tore var mer enn gjennomsnittlig opptatt av tekstene hans. Han mente for eksempel at Dylans Mr. Tambourine Man (1965) var en omskrivning, eller i alle fall en inspirasjon etter Boris Vian sin antikrigssang: Le deserteur (1954). For noen år siden øvde vi inn både den franske versjonen og Andre Bjerke sin oversettelse av denne sangen. Vi sang dem sammen i et lite, eksklusivt lag på Hvasser, Tjøme. Til eget postludium ved gravferden 7. mai 2026, ble Dylans valgt: Ring them bells (1989). Her er tredje vers:
Ring them bells Sweet Martha for the poor man`s son
Ring them bells so the world will know that God is one
Oh, the shepherd is asleep
Where the willows weep
And the mountains are filled with lost sheep
Ring them bells for the blind and the deaf
Ring them bells for all of us who are left
Ring them bells for the chosen few
Who will judge the many when the game is through
Ring them bells for the time that flies
For the child that cries
When innocence dies
Selv omtalte Tore seg som en halvstudert røver innen filosofi, med magistergrad i litteraturvitenskap. Det som økte interessen for filosofien var dypdykk i antikkens filosofi og kultur med særlig vekt på antikkens Hellas. Han skrev selv og oversatte flere bøker. Den siste han skrev ga han ut på Vidarforlaget 2019, med tittel: Kreta – Europas arv og kretisk åndshistorie over 5000 år. Han oversatte renessansens Giovanni Pico della Mirandola sine tekster: Lovprisning av menneskets verdighet om det værende og det ène.
Han oversatte også Aristoteles: Om sjelen (2010) fra originalspråket. I bokserien Verdens hellige skrifter sammenfattet han de viktigste hellige tekster og fortellinger fra den greske oldtiden og fram til den klassiske gullalderen på Platons tid. Han har enda flere bøker på samvittigheten, det er bare å se bibliografien hans. Det var noe av det han var mest bekymret for når helsa sviktet og han ikke lenger kunne bo på småbruket sitt på Hvasser. Hvor skulle det bli av alle bøkene han hadde samlet gjennom et langt liv?
Vi kan trygt kalle ham filosof; ‘venn av kunnskap’.
Tore var en ønsket foreleser i helsefagutdanninger: Leger, sykepleiere, psykologer og sosionomer ble inspirert av Tores formidling om omsorg; Caritas, kjærlighet; Agape og menneskets iboende verdighet. Hans engasjement smittet og ga innspill til hvordan tenke og handle som medmenneske og fagutøver.
Det var slik mange i SEPREP og i andre fagmiljøer kjente ham; blant annet på sykepleieutdanningen i Diakonhjemmets høgskolesenter, nå VID. Vi kjente ham som en utrettelig og engasjert formidler av filosofi, etikk og menneskerettigheter. Ingen kunne vel som ham formidle og virkeliggjøre innholdet i Verdenserklæringen om menneskerettigheter (FN, 1948). Hans intensitet, med alvor og understrekninger; vippende opp og ned på hælene i forelesningsrommet om; hvert menneske sin iboende verdighet. Siden har det aldri vært mulig å unnslippe disse ordene som kom fra Tore om iboende verdighet: Verdighet for fattig og rik, verdighet for syk og frisk, verdighet for svart og hvit.
Som mange av oss andre hadde Tore eksistensielle smerter i livet: En av disse skrev han ut som bokkapitel i SEPREP sin bokutgivelse: Mening og Mestring ved psykoselidelser (Universitetsforlaget, 2015). Tittel: Når livet mister mål og mening. Teksten ligger fortsatt i studentenes pensum. Det blir ofte henvist til når pårørendeperspektivet skal løftes.
Vi som har vært så heldige å bli kjent med Tore og hørt hans inspirerende formidling, vil savne ham og minnes ham gjennom å ta med det han formidlet i handling, skrift og i tale.
Karin Blix Flage
Olav Løkvik
