Redaksjonelt 1 – 2024

Kjære lesere!

Velkommen til verdens første utgave av Dialog på nett. Hvor godt noen av oss enn liker å bla i papir, har vi uunngåelig blitt innhentet av den nye tid. Studenter og andre som jobber systematisk med fagstoff har etterlyst dette en stund, både muligheter for å laste ned artikler og å søke opp stoff fra eldre utgaver. Det skal også sies at dette har en økonomisk side. I likhet med mange andre er vi innhentet av dyrtid og smalhans. Uansett håper vi dere kan trives med Dialog i det nye formatet. Mye i dette oppsettet er fleksibelt og kan endres, så kom for all del med tilbakemeldinger – ris og ros!

Det var det med den nye tid, da. Uttrykket fikk meg til å tenke på Per Sivles fantastiske dikt «Tord Foleson». Det starter slik:

Dei stod på Stiklestad,
fylka til strid,
den gamle og so
den nye tid,
      det, som skulle veksa,
      mot det, som skulle siga,
      det, som skulle falla,
      mot det, som skulle stiga.

Striden står ikke om digitalisering eller andre teknologiske nyvinninger. I de 33 årene Dialog har eksistert, har vi i SEPREP vært opptatt av å forbedre behandlingsmuligheter og livsvilkår for mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer og deres pårørende. I 1996 kom Stortingsmelding 25 «Åpenhet og helhet» fulgt av Opptrappingsplanen for psykisk helse, og det var virkelig starten på en ny tid. Menneskerettigheter ble løftet opp som en grunnleggende verdi. Det ble bygget opp desentraliserte tilbud hvor bærende prinsipper skulle være likeverd, tilgjengelighet, fleksibilitet og brukermedvirkning. Hvert menneske og familie skulle møtes på egne premisser. Det ble utviklet nye behandlingsmetoder, ikke minst når det gjaldt betydningen av tidlig oppdagelse og behandling. Ikke alt var perfekt, men mye var bra og mange fikk et bedre liv. Vi var på god vei.

Så fikk vi helsereformen i 2001 hvor sykehusene skulle styres etter mønster fra amerikanske konsern. Siden har vinden fra New Public Management blåst stadig sterkere. Det skal spares penger på drift for å finansiere dyre nybygg hvor psykisk helse samlokaliseres med somatikken og sentraliseres, under trange forhold. Gode behandlingstilbud blir lagt ned, også de som ble bygget opp på 2000-tallet. Fagmiljøer som arbeider med tidlig intervensjon blir rasert. Vi er vitne til en reversering av Opptrappingsplanen, det er det striden står om.

Heldigvis finnes det sterke og gode motstemmer vi kan heie på og støtte. Her i Dialog ønsker vi å løfte fram de gode stemmene som kan inspirere og bidra til håp. Les Leif Jonny Mandelid sin artikkel «Å lytte til hjertespråket» hvor han beskriver på en nydelig måte hvordan det er mulig å etablere en førspråklig relasjon. Fra vår trofaste abonnent i Tyskland, Terje Neraal, har vi fått et presist og konsentrert sitat om tilknytning. Christine Rosenqvist har latt seg inspirere av de humanistiske strømningene fra Magnus Lagabøte, og trekker tråder til menneskerettighetenes kår i dag. Trine Halhjem lar oss ta del i utfordringene hun har møtt som såkalt frisk. Og Morten A. Brodahl deler sine refleksjoner om transhumanisme, det vil si hvilke muligheter vi mennesker har til å forbedre oss selv, og jorda, ved hjelp av teknologiske nyvinninger som for eksempel KI.

En gledelig nyhet er oppstart av to nye SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram i Nord-Norge, henholdsvis i Tromsø og i Hammerfest/Alta. Les entusiastisk reportasje fra Inga Kristine Gaup og Olav Løkvik. Dere vil også ha glede av Esben Jaers sitt vakre «Lyslengsel» i ord og bilde.

Tusen takk til dere dere som har bidratt i dette nummeret. Frist for å sende inn bidrag til juninummeret er 28. mai.

Ha riktig god påske, og god lesing alle sammen!

Med vennlig hilsen,
for redaksjonen

Anne Ek

Tord Foleson

Dei stod på Stiklestad,
fylka til strid,
den gamle og so
den nye tid,
      det, som skulle veksa,
      mot det, som skulle siga,
      det, som skulle falla,
      mot det, som skulle stiga.

So drog dei sverdi
i same stund,
den bjarte Kong Olav
og den grå Tore Hund.
      Og her-ropet dunde,
      so jordi ho dirra,
      og spjoti dei suste,
      og pilane svirra.

Men so er det sagt,
at ein gasta kar,
Tord Foleson, merket
hans Olav bar.
      Og denne Tord Merkesmann,
      honom me minnast,
      so lenge i Noreg
      merkesmenn finnast.

Då Tord han kjende,
han banesår fekk,
der fram i striden
med merket han gjekk,
      då støyrde han stongi
      so hardt han kunde,
      i bakken ned,
      før han seig innunder.

Og gamle soga,
ho seier so,
at Tord han stupa,
men merket det stod.
      Og soleis må enno
      mannen gjera,
      skal framgangs-merket
      i Noreg han bera.

Mannen kan siga;
men merket det må
i Noreg si jord
som på Stiklestad stå.
      Og det er det stora,
      og det er det glupa,
      at merket det stend,
      um mannen han stupa.

Per Sivle (1857–1904), første gong trykt i Noreg. Nationale digte 1894