Redaksjonelt 2 – 2024

Kjære lesere!

Tre av oss i redaksjonen var så heldige å få være med på den 23. internasjonale ISPS-konferansen som fant sted i Helsinki 5. – 8. juni. Gjennom årene har ISPS (The International Society for Psychological and Psychosocial Aproaches to Psychosis) utviklet seg til et vitalt og livskraftig internasjonalt nettverk av fagfolk, personer med egenerfaring og pårørende innen psykosefeltet. Overskriften for årets konferanse var «Need Adapted Care for Psychosis – The Power of Human Interaction», noe som nå nesten fortoner seg som en selvfølge.

Vi som husker at Yrö Alanen og teamet hans fra Turku lanserte denne modellen på slutten av åttitallet, kan forsikre dere om at fleksible og behovstilpassede behandlingstiltak overfor mennesker med psykose ikke var noen selvfølge den gangen. Ei heller at familiene ble invitert inn og hadde en rolle i behandlingen og tilfriskningen. Når vi nå opplever nedskjæringer og økt press på tjenestene i psykisk helsefeltet, er det fare for å bli skjøvet tilbake i en «One size fits all»-praksis, hvor gode relasjoner og samarbeid over tid erstattes av såkalt effektive, manualbaserte tilnærminger og det overordnede målet er rask utskrivning. Dette er også grunnen til at fagfolk slutter, man blir utbrent av å ikke få lov til å gjøre jobben sin. Da er det helt vesentlig at alle gode krefter går sammen og formidler klare budskap til hverandre og til politiske myndigheter.

Det bidraget jeg husker aller best fra denne konferansen, hadde krigen i Ukraina som bakteppe. En gruppe med europeiske psykoanalytikere kommer sammen med ukrainske terapeuter en gang i måneden for å forsøke å bistå dem med den ufattelige krisen de står midt oppe i. En del av dette er å møte soldater som kommer fra fronten med store psykiske traumer. Her er gamle prinsipper om terapeutisk nøytralitet forlatt. Når du står overfor mennesker som bærer på de verste krigstraumer, og nesten har mistet seg selv, må du være der med all din varme og menneskelighet. Du må være klar og tydelig, og ta stilling til rett og galt. Et vanlig fenomen er at soldatene (og andre som er sterkt berørte av krigen) er sterkt forvirret, og har mistet alt håp, godt underbygget av falske nyheter fra det russiske propagandaapparatet. For å hjelpe med å etablere fast grunn under føttene deres og inngi nytt håp, jobber terapeutene etter prinsippet om å formidle seg svært tydelig og klart. Det er også et viktig bidrag på samfunnsnivå.

Så litt om innholdet i sommernummeret av Dialog. Dere som har fulgt oss en stund, har sett at vi er interessert i skriving som kilde til selvinnsikt og bearbeiding (foruten betydningen av å formidle seg, selvsagt). I dette nummeret finner dere et intervju om kreativ skriving i en gruppe med mennesker som har psykose. Nina-Beathe Thørum Lindkvist har intervjuet de tre gruppelederne om denne lærerike og lovende erfaringen. Esben Jaer kjenner dere som både kreativ og skrivende, denne gangen bidrar han med en lang og levende tekst om kreativitet og galskap. Og heldigvis noen dikt også. Videre vil dere finne to tekster av Lars Poverud, som er en veldig god formidler av sine egne refleksjoner fra innenfraperspektivet. Og apropos tydelighet, det er ingen tvil om hva Lars mener denne gangen.

Christine Rosenqvist bidrar denne gangen med gode betraktninger om å bli definert av en annen (les: av en behandler). Hun bruker referanser og eksempler fra Svein Haugsgjerds bok Galskapens gåter, som kom ut i fjor. Vi har fått lov å trykke en smakebit fra boka i forlengelsen av Christines tekst, med tittel Utenforskapets forbannelse. Dette avsnittet synes vi sier mye om både relasjoner, tilknytning og psykosens natur.

Det er hyggelig å kunne trykke gode essay fra studentene i Dialog. Denne gangen har Christine Hellum delt en tekst hvor hun reflekterer over kontakten med en pasient som ikke snakker norsk. Det er en styrke å kunne dele refleksjoner om egen tvil og usikkerhet, rekk opp hånden den som ikke kjenner seg igjen i noe av dette.

Ikke gå glipp av bokomtalen fra Erlend Rinke Maagerø Bangstad: Når gode mennesker handler ondt. Forråelse som mestringsstrategi, skrevet av danske Dorthe Birkmose. Her er det mange gode og tankevekkende poeng for alle som forvalter makt i mellommenneskelige relasjoner.

Helt til slutt, legg merke til oppslaget fra stemmehøringsnettverket i regi av We Shall Overcome. Det er gledelig at det finnes et levende og oppegående tilbud til stemmehørere.

Tusen takk til alle dere som har bidratt i dette nummeret! Neste gang vi høres blir i september, og frist for å sende bidrag er 27. august.

Ha en riktig god sommer!

Vennlig hilsen redaksjonen ved Anne Ek