Anne Ek
Redaktør
anne.ek@seprep.no
Kjære lesere.
I dag slipper Israel bomber over Libanon for fjerde dag på rad, med det uttalte mål å knuse Hizbollah, og ingen ting tyder på at Gaza slipper lettere av den grunn. Dette sønderrevne landet Libanon har vært en slagmark for andres kriger så lenge jeg kan huske. Som medarbeidere i helseteam på begynnelsen av 1980-tallet var oppgavene våre å bistå Palestinske Røde Halvmåne med primærhelsetjenester på den fattige landsbygda i Sør-Libanon. Vi var tre norske kolleger som drev en liten klinikk innunder Golanhøydene, hvor de fleste av pasientene våre var mødre med helseplager, og småunger med brannsår fra de farlige vedovnene som sto midt på gulvet i alle hus. Israel slapp bomber da også, fra lufta og sjøen, det var palestinerne som skulle tas. I 1982 (og flere ganger på 90-tallet) gikk de til fullskala invasjon, men da hadde vi reist hjem. Til våre trygge liv.
Selv om vi legger opp beredskapslagre og ubehaget merkes er vi umåtelig heldige med å befinne oss her oppe i Norden. De modigste blant oss bidrar i krigssonene med livet som innsats. Vi andre får støtte gode krefter og ytre oss som best vi kan. Det finnes saker som er verdt å kjempe for i vår krok av verden også, som da aksjonister slo ring rundt Ullevål Sykehus sist mandag for å hindre at tomten selges til boligspekulanter og profittjegere. Et anstendig tilbud til mennesker som sliter med alvorlige psykiske helseutfordringer er avhengig av at vi klarer å beholde livskraftige og gode behandlings- og recoverytiltak. I dette nummeret kan dere lese det konstruktive innlegget fra Gunn Helen Kristiansen: Bærekraft i Vestre Viken, som omhandler planer om nedlegging på Blakstad sykehus i Asker. Se også Nina-Beathe Tørum Lundkvist sin fyldige reportasje fra Sagatun brukerstyrte senter i Hamar.
Borghild Odland har sendt oss et bidrag som hun har kalt Verdighetens blues. Her deler hun erfaringer og refleksjoner fra et langt liv, først som pasient, og siden som behandler på den andre siden av bordet. Les om hva som har hjulpet henne dit hun er i dag.
Denne gangen er vi så heldige å kunne dele med dere Jon Morgan Stokkeland sin artikkel «Å heller vil eg med augo sjå…», en nærlesing av Garborgs Haugtussa med Freud, Klein og Bion. Nå forstår vi bedre hvordan Veslemøy klarer å forene drømmer og realiteter, og bevarer seg selv.
Christine Rosenqvist har lest Lars Elling sin biografi om sin venn og musikalske geni Stian Carstensen. Som hun selv sier, forstår hun at det er mye hun ikke forstår. Det hindret i hvert fall ikke meg i å bli nysgjerrig på boka.
En frukt av Stiftelsen SEPREP sitt gode samarbeid med SEPREP Tverrfaglig utdanningsprogram er at vi innimellom får fine bidrag fra studentene i form av eksamensbesvarelser. I dette nummeret finner dere Flukten til et bedre liv, et essay fra Carina Ahamath, Trine s. Jensen og Christian Morvik. Dessuten har Christine Hellum sendt oss en eksamensoppgave som gir en god oversikt over innganger til behandling i ROP-feltet.
Poetene våre svikter ikke, se Esben Jaer sine underfundige aforismer og dikt. Og Leif Jonny Mandelid åpner ballet denne gangen og er å finne aller først.
Tusen takk til alle dere som har bidratt! God lesing til både bidragsytere og abonnenter, og husk at det er lov å reklamere for Dialog til kolleger og andre interesserte.
Frist for å sende bidrag til desembernummeret er 24.november.
Med vennlig hilsen
redaksjonen ved Anne Ek
