Anne Ek
Redaktør
anne.ek@seprep.no
Kjære lesere.
I skrivende stund er nyhetsbildet dominert av valgprognoser. Nå i oppløpet er det jo spennende, men vi skal klare å leve med alle utfall av det kommende stortingsvalget. Hvis resultatet går på tvers av egne preferanser og meninger, kan det være en motivasjon til å gjøre en innsats før neste valg, og bli med på å gjøre forskjell. Er det noe vi synes går feil vei, kan vi snakke og skrive om det. Sånn er det i et demokrati.
For de to fryktelige krigene som ellers preger nyhetsbildet, i Ukraina og Gaza, er det helt andre regler som gjelder. Skjønt det maktmisbruket vi ser i Gaza nå, heller kan kalles en massakre. Les Leif Jonny Mandelid sin artikkel som analyserer psykologien bak den ufattelige grusomheten og kynismen som utspiller seg på Gazastripen, og også må forstås som mekanismer bak overgrep og sanering av palestinske landsbyer på Vestbredden.
På sjølveste valgdagen var det en nypremiere på teaterforestillingen basert på Arnhild Lauvengs bok fra 2005: «I morgen var jeg alltid en løve.» Vi var til stede på den gripende forestillingen, som i disse dager skal på en liten turne i Østfold. Med denne forestillingen får vi formidlet et unikt innsideperspektiv på hvordan en psykoselidelse oppleves og møtes. Vi kan trygt anbefale denne forestillingen for aktuelle publikum i hele landet.
(https://nordicblacktheatre.no/2025/09/i-morgen-var-jeg-alltid-en-love/)
I Bokmagasinet til Klassekampen fra 30. august, har Tom Egil Hverven en fin omtale av en PhD-avhandling av litteraturforskeren Fredrik Parelius, som ble forsvart og godkjent ved Universitet i Bergen i august. Hverven skriver blant annet dette (og vi legger ved lenka til hele avhandlingen nedenunder):
«Mange avhandlinger publiseres stykkevis og delt i tidsskrifter, gjerne på engelsk, innhyllet i en mer eller mindre velformet «kappe» for å holde det hele sammen. Nylig forsvarte litteraturforskeren Fredrik Parelius et uvanlig interessant og omfattende doktorgradsarbeid ved Universitetet i Bergen. I et helhetlig verk på over 300 sider undersøker han forholdet mellom poesi og psykiatri hos tre norske diktere som alle hadde erfaring fra psykisk sykdom: Kristofer Uppdal, Gunvor Hofmo og Olav H. Hauge. Parelius får fram nye aspekter i forholdet mellom galskap og diktermyte.»
https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/3210513
Legg merke til artikkelen: Å jobbe med forståelse. Makt – trussel – mening – rammeverket som faglig forankring i et familieperspektiv, fra Taran Buran Nærdal. Dette rammeverket er utarbeidet av den britiske psykologforeningen, og tilbyr et alternativ til en diagnostisk modell for alvorlige psykiske vanskeligheter. Taran tar oss med inn i en familie, og viser hvordan det vi ofte omtaler som symptomer heller kan forstås som emosjonell smerte og menneskelige responser og uttrykk. Dette åpner et emosjonelt rom som hjelper familien videre. For oss som er sterkt influert av den danske psykiateren Lars Thorgaard sin tenkning, er det svært gledelig og fortjenestefullt at dette perspektivet løftes fram og brukes i klinisk arbeid, i en ny og meningsfull utgave.
Les også Agathe Rønning Blix-Løvmo sin fasinerende artikkel: Ekkoisme som klinisk fenomen (tidligere publisert i Psykologtidsskriftet). Vi kjenner jo alle Narcissus, for ikke å si gjenkjenner ham. Han næres av Ekko, som bokstavelig talt gir ham de mest velkjente og bekreftende svarene. Men hva kjennetegner egentlig Ekko, og hvordan kan hun hjelpes til å finne sin egen stemme?
Videre har Christine Rosenqvist noen betimelige refleksjoner om kommunikasjon, språk og makt i dette nummeret. Som mennesker trenger vi å gi uttrykk for våre erfaringer og opplevelser. Men hva hvis språket ikke strekker til, og hjelperen mener han har funnet svaret? Les om Christines vei til å unngå sammenbrudd i kommunikasjonen.
Mye handler også om kommunikasjon i Embla sin levende historie: Stairway to heaven?. Her er rulletrappen en sterk metafor for et stort strev, men den kan også forstås som en helt konkret psykotisk opplevelse. Les også Marie Therese Strand sin tekst Sjeleransakelse, som beskriver et heftig indre drama.
En stor takk til bidragsyterne i dette nummeret! Det gjelder også huspoetene Esben Jaer og Leif Jonny Mandelid, som ikke har sviktet denne gangen heller. Og takk til den nye stemmen Lone Hellesvik for fint dikt. Frist for bidrag til julenummeret 21. november.
Vi ønsker dere alle god høst og god lesing!
Med hilsen, for redaksjonen
Anne Ek og Gunnar Brox Haugen